På lørdag rant angstbegeret over for meg slik det gjør omtrent en gang i måneden, og jeg måtte flykte til Asker - safezone - for å friskmeldes. Asker for meg er stedet jeg kan rømme fra Oslos klaustrofobiske, sosialsuppe som tidvis kan gi meg så mye angst at jeg får pustebesvær. Det skal sies at jeg rømmer tilbake igjen til Oslo etter maks et døgn i Asker av samme årsaker, men det gjør godt for sjela mi, og gir meg tillit til et nytt forsøk i søpleoslo med alle søplefolka som jeg selvsagt elsker av hele mitt hjerte. Jeg har jo vokst opp i Asker og er nok sosialskadet for livet, men det er egentlig et helt ålreit sted, og jeg har det alltid "helt sykt mongolættis" når jeg er der og møter de gamle vennene mine som alltid uan-fukking-sett er der og møter meg, selv om jeg er en egosentrisk, selverklært freak med et vridd syn på egne fremtidsutsikter.

Sør i Asker ligger Heggedal. Heggedal er for Asker det Asker er for Norge, tolk det som du vil - du har rett så lenge det inneholder trimma mopeder, sprit, fotball og mekken på VGS. Vennene mine hadde fest i Heggedal på lørdag, så jeg dro dit for å besøke dem. På scooteren min, faktisk, selv om den ikke er trimma. (Ikke si det til noen i Heggedal - da kommer de til å le av meg!!!)

Fra Heggedal er utsikten mot Dikemark som et postkort for alle med en forkjærlighet til mentalsykehus. Mentalsykehusbestanden i Asker omegn er på ingen måte til å kimse av. Våpenskjoldet til Asker viser tre asketrær, men det er nesten ingen asketrær i Asker lenger... Mye mer mentalsykehus. Det burde vært bilde av mentalsykehus i stedet.

Jeg dro fra festen med et par av vennene mine for å se på Norge fra en av Heggedalskogens skjulte utsikter. Bak meg kan man skimte Oslo i det fjerne.


Tenk at en så liten by (Oslo, altså) kan huse så mye kjipe mennesker. De kjipe menneskene flytter fra småstedene, vett.. Det er det som er greia. Akkurat som med meg.

1) Dritkjip fyr med "jeg er spesiel"-mentalitet.
2) Flytter til Oslo.

Målet mitt er å bli et bra menneske, da. Og fronte så gode verdier som overhode mulig. Og at alle skal skjønne dette, gi meg penger, tillit og frie tøyler. Så kan jeg jo eventuelt flytte et annet sted. Kanskje til en øy med disse menneskene. Og wifi, da - masse wifi.



På vei fra utsikten til puben i Heggedal (der Askerpolitiets fritidsrockeband bydde opp til dans/fotballrølpefest) gikk vi forbi Hovedgården ungdomsskole. Lurer på om rektor ved Hovedgården er klar over at våpenskjoldet til Asker (i bakgrunnen) kommer til å bli byttet ut med mentalsykehus, og at alle de klin koko elevene som har blitt (forsøkt) uteksaminert fra denne skolen antageligvis er grunnen.

Dette er Michael. Eller Mikkal som vi kaller han, vi som hang på hiphop.no-forumet i 2003. Han er en førsteprioritetsvenn (favorittvenner som du vet at mener det samme om deg), også når han grøfter som en fjortenåring på parkeringsplassen til den lokale ungdomsskolen. Men det er helt OK. Alle gjør dette i Heggedal:








(Petter vil også være med. Han er også en førsteprioritetsvenn, eller hva jeg nå kalte det.)








(Jeg husker ikke hvem som vant denne fighten. Det gjør ikke det heller.)

Jeg har ingen bilder fra puben, men en film av hele opplevelsen min fra dette døgnet er i ferd med å lastes opp og der kan dere se hvordan det faktisk er å dra på fylla i Heggedal. Om dere tør. I mellomtiden må jeg spole kvelden fire timer frem. Da endte jeg nemlig opp i Bondivann etter å ha toget fra Heggedal til Asker, møtt kompisen min Thomas (han er også sånn førsteprioriblablakompis), drukket øl til det tøt ut av alle kroppsåpningene mine, og kommet på denne ufattelig dårlige ideen på veien hjem til han.

Bondivann i Asker, mine damer og herrer. Et av mange steder du helst ikke vil bade med mindre du prøver å begå selvmord eller er ekstremt glad i å utsette kroppen for skumle bakterier. Dette finnes dessverre også på filmen som dukker opp så snart det forhistoriske nettet mitt fra Nextgentl får speeda opp noen hakk.

Dagen derpå var preget av alt annet enn slumring. Thomas er en sånn bodybuilder-type, og innen klokka var 11 hadde han dytta i meg merkelige piller for hodet mitt, sykt smud frokost og en liter med kaffe.


Deretter dro vi til Skaugumåsen for å gå tur.


 
Skaugumåsen er den fineste plassen i Asker. Kanskje den smarteste ideen jeg har utført dagen derpå siden den gangen jeg fant ut at man kunne kurere bakfyll med å drikke enda mer.



Det hadde dog vært digg med noen kalde øl på toppen av åsen, men Thomas tillot ikke noe annet enn shakes. Jeg var en shakefyr på søndag. Midt i skogen. Andre turgåere må ha ombestemt seg og dratt hjem igjen... Det er jo faktisk ikke greit!?!?



Toppen av Skaugumsåsen med Konglungen, Vollen og etterhvert Slemmestad og Håøya i bakgrunnen langs Oslofjorden. Turen opp tar omtrent tjue minutter. OBS: Det er strengt forbudt å kommentere størrelsesforskjellene på Thomas og meg.


Jeg vil dra opp dit oftere. Det eneste minuset er at det er litt dårlig wifi.






Vi gikk omveien rundt Semsvann på vei ned igjen. Semsvann er på en måte Askers svar på Sognsvann bare uten tilfeldig homsesex i buskene, ..


.. kun ungdommer som ikke har råd til å dra på backpackertur til Sør-Amerika for å ta bilde ved eksotiske fossefall, men later som.


Så var dagen over og jeg dro inn til Oslo igjen. Denne gangen skulle jeg likevel ønske at jeg kunne bli i Asker en dag til. Det er mye dritt å påpeke om det stedet også, men ekteheten i vennene mine der er like kraftig som armene til Thomas, og jeg kan være meg der uten å bli tråkka på.


Sånn forresten! Barten er veldig midlertidig. Jeg tror vi snakker maks en måned, så takker jeg endelig farvel til hårvekstprosjektet mitt. God natt, og husk at jeg lodder ut Hovebilletter HER.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så filmet jeg også oppholdet mitt i Asker sist helg. Her er resultatet av filmen. La meg på forhånd innformere om at dette hverken er spesielt bra, morsomt eller interessant. Det er kun en enkel dokumentering som det er opp til seeren å tolke helgelivet (hverdagslivet) i Asker ut fra. 





Er du fra Asker? 

HÆÆÆÆÆ?

Hører på nye skiva til Shitrich mens jeg skriver dette. HÆÆÆÆÆÆ? Dere burde, HÆÆÆÆÆÆÆÆ, sjekke den ut, den er fet. Men jo. Månendsoppdateringene mine har begynt å HÆÆÆÆÆÆ bli en velfungerende praksis for dette døende hjemmesidekadaveret som gjennom de siste fem årene ikke har generert til så veldig mye mer enn dårlig rygg, svekket syn og potensiell impotens. Og fortsatt klarer jeg ikke å oppdatere både dere og meg selv oftere enn en gang måneden HÆÆÆÆÆ jaja, samma det. PS: Jeg er kvalm og depressiv. HÆ? Neida. Jooooda. HÆÆÆÆ

17. mai 2014: Halvor drar hjem til sitt safehouse i Asker (det eneste stedet han kan rømme fra virkeligheten og bare puste ut litt) for å glemme den labre livskvaliteten han har utviklet gjennom noen år på egenhånd i storbyen. Han har blant annet begynt å omtale seg selv i tredjeperson HÆÆ hold kjeft tredjepersonhalvor!!!!!!

Lillesøsteren min vekket meg på morgenen. 


Hun bare: Halvor, nå må du barbere deg snart - det ser ut som du har kjønnshår i trynet. Det er ganske pinlig, faktisk. Og jeg bare: ok, skal fikse det, sorry. Og hun bare: Gjør noe med livet ditt, Halvor. Du er en skam for familien. Så tok vi selfie og gikk i barnetog.



Så dro jeg til Oslo og møtte Mila. Han bak der er fettern til Mila. Han jobber på Joe & Juice og der ga de bort gratis drikke HÆÆÆÆÆÆ vi var der i 15 timer omtrent.

Så dro Mila og jeg til London en tur for å gjøre det vi elsker best av alt; drikke øl og snakke dritt om de som går forbi.


På kvelden var vi på fest med OnePiece-gründerne og vennene deres. Jeg aner ikke hvordan jeg endte opp der, men fetteren til han ene i One Direction var der, og han hadde visst mange millioner følgere på Instagram fordi han er fetteren til han ene i One Direction. Jeg kjenner ikke så veldig godt til One Direction, men i en hylle inne i festlokalet var det masse OnePiecer som visstnok var håndlaget av OneDirection. Den ene var til salgs for 140 000 PUND!!!!! HÆÆÆÆÆÆ!!?? Det er sant, liksom.


Såjeg fulgte instinktet mitt og stjal de, jeg da.


Og så mistet jeg de i en elv da jeg prøvde å bade. Nå skylder jeg OnePiece 400 000 pund eller noe. Eller kreftforeningen, siden det var de som skulle få pengene fra OnePiece. Noe sånt. Med seriøst, OnePiece eksisterer da - det er jo litt gøy. Minner meg om 2009, liksom, da jeg begynte med hjemmesideskriving og VOE var 13 år og brukte OnePiece. De spurte om jeg ville ha én. Jeg takket pent nei. Så dro jeg for å bade i en elv HÆÆÆ

Møtte en fin løve.


I London zoo hadde de en egen avdeling for ugler. Jeg ønsker meg en ugle. Det er verdens kuleste fugl sammen med måke og dumpap.



















Oi, den siste der var jo fra hagen min? Jeg har jo en ugle, jo! :-DDD HÆÆÆÆ

I tillegg til løver og ugler kom jeg også over en orgie under Londonbesøket mitt. Både her.


Og her.


Så dro jeg hjem igjen for å dra på konsert med Fredrik Milde. Sonysphred, eller noe sånt het arrangementet - men Metallica og Slayer spilte, så det var verdt å dra dit selv om det høres ut som en industriell thunderdome rave-festival.


Møtte flere bekjente underveis også. Stian og Petter hadde faktisk dratt feil - de trodde at Sonixsphere var en industriell thunderdome rave-festival, og ble nærmest satt ut da Metallica og Slayer kom på scena. HÆÆÆ


Drømmesituasjon for en hver vekter.


Har dere forresten fått med dere den nyeste måten å swage på? Ikke? Tenkte meg det. Norge henger alltid noen år bak (...) meg.


Som sagt. Dette er den nyeste måten å swage på - og jeg fant det opp helt selv.


Det er faktisk litt interessant det der, for da jeg begynte å gro hår og skjegg var det ment som et prosjekt for min egen del - kun for å se hvordan det ville bli - og det var på ingen måte en internasjonal trend som enhver identitetsløs fjott kastet seg på for å virke sær og annerledes. Det var i hvert fall ikke det i Norge. Midt i prosjektet mitt blei det dog sånn, og disse jææævla hipster wannabe-skjeggene popper opp raskere enn kvisene til Torgeir på barneskolen. (Sorry, Torgeir.) Det er hovedgrunnen til at jeg barberte haka og lagde meg en half ass - men personlig tilfredstillende - Lemmy-bart i stedet. Ikke fordi jeg ikke synes skjegg er fint og kult, men det er ikke fint og kult når alle taperne i hele landet skal følge Ricki fuckin Hall på Instagram og ta førstegradstumblrinspirerte engangskamera-bilder med tenkende blikk som utstråler en trist (identitetsløs) fortid som uviktig for alt og alle. (Jeg, det var grunnen min også.) (Ja, jeg har farget barten svart.)

Se, jeg er på kjemisk institutt med en kjempestor karaffel!


Jeg har prøvd å få tid til litt maling den siste måneden også. Her poserer jeg foran mitt siste verk sammen med en stor kanin (eller marsvin?) som jeg fant.

Jeg har vært i Asker med Stephen for å ta bilder av undertegnede i hyggelige omgivelser. Bildene skal jeg legge ut litt senere. I løpet av turen klarte Stephen å skrubbe kneet borti en kant, noe som gjorde at det kom bittelitt - hold deg fast - blod ut.


Stakkars Stephen. På grunn av blodtapet orket han ikke mat, engang.


«Se hvor dypt såret er, og hvor mye blod som kommer ut a', Halvor!»


:-(


Dette er så og si bakgården til huset jeg vokste opp i, i Asker. På den tiden syntes jeg det var kjedelig og dritt å være der, men nå skulle jeg seriøst aller helst gått en tur der hver eneste dag. Jeg setter til og med pris på flåtten som vanker rundt der. De er ikke så ille når man først blir kjent med dem. 


Forbereder, prøver ut og planlegger årets julekort. Vil du ha julekort av meg? 

Si fra i kommentarfeltet, så skal jeg se hva vi får til. Jeg liker å sende brev. (Og skylder fortsatt noen av dere brev, men jeg har faktisk sendt ut ... 60-70 brev og tegninger etc i år!) (Det jeg prøver å si er at jeg er lojal, jovial, og ekte som faen!)

Btw: Trikset til Christer fra Paradise funker faktisk. Tynne menn burde bruke strikker rundt armene - da ser man mye større ut, og blir psykisk sterkere! (Noe som for øvrig som passet meg fint med tanke på all aktiviteten i humørbanken om dagen.)


Til slutt vil jeg sende ut en hilsen til alle bestemødrene der ute som har delt bildet mitt på Facebook. 


Segwayen min funker fortsatt ikke, og jeg har klaget til Forbrukerinspektørene på NRK, men de bare lo av meg og sa at jeg var blitt lurt. Lurt og lurt, fru blom. 3500 kroner for Segway er jo dritbillig, og jeg skjønner jo at den kanskje trenger en reperasjon før den funker skikkelig. Skulle bare ønske at mannen som solgte den til meg ikke løp så fort jeg ga han pengene - jeg kan jo ingenting om Segway og vet ikke hvor de kan reparere den. Alle jeg har spurt hittil bare ler av meg. Håper hvertfall på å få fikset den så fort som mulig, sånn at jeg kan bruke den fra 1. juli da Segway er offisielt lov. HÆÆÆÆ!?

Jeg har vondt i ryggraden. Angstfølelsen knekker humøret mitt, kreativiteten, motivasjonen, og tvangstankene får meg til å tenke stygge tanker om de jeg er glad i - og ikke minst om meg selv. De siste ti dagenes hypersosiale festivalopplevelse stanset med en brak i det jeg gikk inn døren hjemme for to dager siden, og siden da har jeg fortsatt å ta konstant kontakt med venner jeg kan stole på - som jeg vet at ikke vil gi meg et judasdolken i ryggen etter å ha misbrukt naiviteten min - for å være sammen med noen andre enn meg selv.

Min beste fiende, hjernen min.

Tiksen min er aggresiv, og vitner uttad om uværet i hodet mitt. Jeg blir fysisk kvalm av ryktningene jeg lager med halsen og i magen. Jeg vil gjøre drastiske endringer i livet, komme med noe nytt, men står på bar bakke og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Litt som i en drøm, når man prøver å løpe men blir holdt igjen. Ekstremt klaustrofobisk. Den spontane løsningen forteller meg at jeg bør flytte inn i kollektiv, eller aller helst hjem til familien min, men det blir jo selvsagt helt feil. Det er et større skritt tilbake, enn å holde det status quo slik jeg har gjort de siste årene. Men jeg føler det er skummelt å stå status quo der jeg er nå - at isen under meg smelter, og flammehavet er klar for å ta meg imot. Status Quo er vel så vidt jeg vet, ironisk nok, et svært begrenset band, med en svært begrenset storhetstid. Men de gjorde det kanskje smart ved å holde seg til den lille greia de skapte for 40 år siden og fortsette med det? Å forlate skipet er ikke min måte å jobbe på heller. Som jeg har sagt siden jeg var 12 år og fortsatt bygde lego og samlet Donald-bladene mine i permer: Jeg skal ALDRI slutte med de tingene jeg driver med.

Jeg vil ikke å ringe psykologen min - jeg føler meg så dum når jeg drar til han for å syte om ting som ikke er viktig for andre enn det sneversynte, påtattintelligente egoet mitt. Jeg sliter ikke med annet enn hva alle andre mennesker gjør, men jeg tar det jevnlig opp med meg selv, og minner meg selv om at jeg ikke er der jeg ønsker å være, for å tvinge meg til å komme videre. Som en hyllest til jantelov og selvkritikk - som en bipolar fjortenåring med litt for mye selvinnsikt - prøver jeg å sluke alle kamelene for å starte på skrætsj, kvele stoltheten, finne nye veier. Det er ikke så lett, og påminnelsen om alle kreftene som denger psyken min med balltre mot pikken er jævlig vondt og jævlig ydmykende. Kunstnerhodet mitt tåler ikke, takler ikke, og godtar ikke å skulle trimmes ned av andre. Jeg må gjøre alt selv, og da blir jeg heller sittende her - i konstant kamp mot meg selv - mens jeg prøver å finne veien til å lage noe nytt og stort. Greien min. Min rus. Mitt liv. Min selvdyrkelse - av og for meg, først og fremst.

HVA SNAKKER DU OM, DITT FJOLS!?

Ok. Hvem prøver jeg egentlig å lure? Pictures of Matchstick Men er jo en sykt rå låt, og ved et nærmere wiki-søk ser man at Status Quo har holdt det ekte og gående innenfor sin greie kontinuerlig siden 1962, med mer suksess enn de fleste andre rockeband. HALLOIS!? De er jo det jeg ønsker å få til! Jeg siterer Marcellus Wallace og sier "Fuck Pride"! Den falske stoltheten kan analpenetrere seg selv med både penger og fame. Det er ikke derfor jeg har formet meg til den jeg er, ei heller å bli en sytepave på nett eller overfor psykologen min. Han er kul. Det er også vennene mine - de jeg stoler på, som jeg vet at er der slik de vet at jeg er der for dem. Alltid. Uansett. For ikke å snakke om de mange som følger med på berg- og dalbanen jeg har skapt uttad, og konstant kommer med tilbakemeldinger som styrker troen min på å få til mer, noe nytt, og noe evig. Noe som representerer det jeg har ønsket å representere helt siden jeg begynte å tenke sjæl i en alder av fuckings syv, og de andre i klassen trodde jeg var sprø. 

Jeg var jo sprø, men ikke sprø nok til å ikke få til bra ting. Jeg skal bli fakkings Status Quo innenfor sjangeren "Halvor". 

Jeg brukte gårsdagen til å klippe sammen Vines jeg lagde i fjor. Jeg er jo så glad i å holde ting samlet, og skjønte at det var på tide å redde restene i Vinekjelleren før hele denne lille mobilappen druker helt av den oversvømmende uinteressen. Jeg trodde jeg skulle ende opp med en film på fem minutter, men i stedet endte jeg opp med tre filmer på over ti minutter per film. Det er helt koko hvor mye jobb det ligger bak denne enorme mengden med små snutter på seks sekunder. Dere skulle bare visst hvor mange opptak enkelte av dem trengte.

Jeg legger ut de to andre etterhvert som de blir lastet opp. Internettet mitt lider av at alderdommen nærmer seg, så det tar litt tid. (1800 minutter. ZZZzz)


Hvilken Vine var din favoritt? 

Del to av mitt Vine-sammendrag. Håper du liker det. Håper du har et godt liv.

Hei, dere. 

To av mine favorittmennesker, Chirag og Don Martin, har laget en introduksjonsfilm for Norsk Folkehjelp. Den viser deg hvordan du veldig enkelt kan gjøre situasjonen i Syria hakket lettere for en familie på flukt. Send SYRIA til 2160. Nå. Da sender du automatisk 50 kroner som vil bli brukt til mat og nødhjelpsutstyr til syriske flyktninger.



I tillegg kan du spre ordet videre fra din Instagram ved å enkelt følge instruksene i filmen til Don og Raggen. Del dette videre, og føl deg som en hakket bedre nordmann idet vi går inn i russens hinsides pengeløseri.



Har du sendt 50 kroner enda? Tenk at man for prisen av en halv halvliter på Lektern kan bringe et snev av glede til en familie på flukt. Og tar du utepilsen din på Grønland i stedet, ja du får du kanskje råd til å sende to... 

I 1996 var jeg i Nord-Norge for andre gang i midt liv - på biltur med Fattern og fettern min, Markus. Den første gangen har jeg dessverre ikke så mange minner fra fordi jeg fortsatt var i magen til Mamma, og hadde ikke vindu eller kikkehull eller noe sånt. Akkurat det synes jeg egentlig er litt dårlig. 9 måneder isolert i mørket er en behandling vi ikke ville gitt vår verste fiender engang, men små babyer derimot... Nei, fysj. Her trengs det en bedre politikk. Det ække rart 99% av alle mennesker sliter hardt med psykiske lidelser!

Uansett.

Jeg vet ikke helt selv engang hvorfor jeg satte meg på flyet til Evenes flymaskinplasslufthavn for en uke siden - men jeg hadde jo på uforklarlig vis endt opp med en både flybillett og hotell, og da måtte jeg jo nesten dra. Når en billett sier at jeg skal dra et sted, så gjør jeg jo det. Egne meninger tilhører 70-tallet.

Vel fremme i Harstad gikk det opp for meg at hav og fjell er sjukt vakkert og pent å se på, og at selfie foran hav og fjell potensielt kunne vært sjukt vakkert og pent å se på dersom man hadde vært for eksempel Rihanna eller MacGyver. Jeg prøvde, men feilet dessverre hardt da jeg i ettertid kunne fastslå at hatten min har begynt å gå i oppløsning. En HYSSING i hatten min hadde nemlig bestemt seg for å FAKKE OPP ALT og stakk ut av hatten min som en sjenerende busemann. DRITTHYSSING! Jeg prøvde forgjeves å fjerne den, men det var helt umulig. Hatten min vil aldri bli det samme igjen.


På hotellrommet hadde de ansatte redd opp sengen for meg. Faktum var det så ryddig der at man nesten skulle tro at rydding og renhold av rommene var en vanlig praksis for hotellet jeg bodde på.


Etter å ha pakket ut tingene mine, kastet opp i badekaret og tatt en tyggis, så bestemte jeg meg for å gå en liten tur gjennom Harstad for å bli litt bedre kjent. Det tok ti minutter. Så kjedet jeg meg å lurte på hva i alle dager jeg skulle bruke de neste dagene til.

Plutselig får jeg melding av Sophie Elise som hadde fått med seg at jeg var i Harstad. Hun var også der (fordi hun er derfra) og vi ble enige om å henge sammen. Det var ganske ålreit, egentlig. Hun kjørte oss rundt i Harstad kommune (fylke? jeg vettafaen) sjekket ut en rasteplass som het Nupen, en kyststi og et vikingmuseum som vi snek oss inn på. (Sorry vikingmuseumet, men vi visste ikke at det var covercharge!!!)


Her er et bilde av vikingmuseumet som vi stjal oss selv inn i. Det ser kanskje ut som om jeg hjelper en mann med å trekke inn garnet, men det er bare tøys og ikke ekte. Mannen jeg hjelper er laget av plastikk og alt du ser i bakgrunnen er bare et maleri!


Vi hadde mange fine samtaler underveis. (Sophie Elise og meg, altså. Jeg hadde noen fine samtaler med plastikkfiskeren også, men videre i innlegget vil jeg nå refere til Sophie Elise.) Blant annet er vi enige om at skikkelig mange folk er drittfolk, og at det heldigvis er en del som er ganske ålreite også. Vi ble også enige om at vi havnet i sistnevnte kategori. Det må jo værra lov å juge litt til seg selv for å føle seg bedre?



Hun slapp meg av på kvelden etter å ha gått fullstendig lei av å ha meg i passasjersetet i mange timer. Èn ting er at jeg har mye på hjertet, men jeg er også en ufyselig backseat-driver som må kommentere alt sjåføren gjør, samt føle en full kontroll over alt som skjer. Jeg er manisk. Og syk. Og trist og redd og full av angst og depresjon Å HEI DU!

Jeg spaserte litt for meg selv langs brygga for å lete etter venner. Jeg fant dessverre ingen, men kom over NRKs avdeling i Harstad. Jeg hadde egentlig tenkt til å ringe på og høre om ikke de ville bli vennene mine, men ble i stedet gjort oppmerksom på at den JÆVLA HYSSINGEN stadig plagde dritten ut av hjernen min. SHIT som jeg hater hyssing som ikke er der hyssing skal være. Altså, jeg ække rasist, men jeg er sjukt hyssingbevisst! Jeg hadde tatt repern på hyssingen på sekundet hadde jeg hatt muligheten.


FOR EN JÆSKLA IRRITERENDE HOREHYSSING!!! KOM DEG UT AV LIVET MITT, KOM DEG UT AV HATTEN MIN, KUKKTRYNEHYSSING!!!


Jeg er ekstremt passivt aggressiv. Hadde jeg ikke hatt internett til å få utløp for aggresjonen, så hadde jeg nok endt opp med å drepe gamlinger, knuse vinduer og stjæle godteri. Internett redder liv, liksom. Eller. Andres liv, hvertfall. Mitt er jo fortapt.

Dag 2 dro jeg til Sortland for å se VG-lista. Det vil si: Jeg dro til Sortland fordi det er det eneste stedet i 100 mils omkrets der det skjedde noe som helst, og jeg holdt allerede på å dø av kjedsomhet og passiv aggresjon i Harstad. I Harstad møtte jeg på disse menneskene.


På backstagen til VG-lista tok jeg dette bildet av doen til artistene. Mulig det bare er jeg som synes det er interessant informasjon, men altså.. hvem skulle trodd at Gabrielle bæsjer og tisser for eksempel? Ikke jeg hvertfall. Jeg prøvde å spørre henne om det, men hun ville ikke snakke med meg. Skal prøve å ringe henne senere, jeg. Jeg liker Gabrielle. Jeg liker henne veldig, kjempegodt. Jeg lurer på om hun går ofte på do.


Jeg kommer ikke inn på backstagen uten videre, forresten - bare så det ikke virket naturlig og cocky. Jeg snek meg inn dit for å spise gratis tapas og ta bilder av artistbæsj-og tiss. Noen tror at man får mange privilegier ved å være meg, men slik er det ikke. Jeg blir aldri invitert til noe. Selv om jeg eksempelvis har flere følgere i sosiale medier enn alle som opptrår på VG-lista tilsammen, såNEIGLEMDET jeg gidder ikke å si det engang. Jeg fikk gratis tapas og bilder av bæsj, så jeg er uansett fornøyd.

Jeg skulle snike til meg et lite bilde sammen med Money, men oppdaget med det at den JÆÆÆÆVLA HYSSINGEN (!!!!)!))!)!))!)!)!)) fortsatt lagde kvalme på hodeplagget mitt.

Jeg klikka naturligvis i vinkel, og bestemte meg for å stikke fra Sortland igjen. Det vil si ... Vaktene på VG-lista på meg stikke til helvete da de oppdaget meg mens jeg tok bilde av en helt fersk Sandra Lyng Haugen-bæsj. Jeg tok ingen sjanser på å ende opp på noe akuttmottak eller noe sånt, og fulgte beskjeden fra vaktene. De slettet bilde av bæsjen, men den var ganske fin. Omtrent 9 cm lang, 3 cm i diameter, luktet åker.

Her er et bilde av meg fra Lødingen. Jeg tok drosje fra Sortland og tilbake til Harstad. Det kostet 2300 kroner.


Den siste dagen min i Harstad møtte jeg en annen kjent og kul bloggerjente fra Nord-Norge, som av en eller annen grunn valgte å tilby meg litt sosialt samvær. Anette-Marie var tilfeldigvis også på sommerferie i nærområdet (nærområdet i Nord-Norge tilsvarer en radius på 300 mil), og kjørte til Harstad for å spise, prate og ikke minst ta litt bilder. Hun er nemlig fotograf, og jeg er nemlig eksponeringssjuk (og vanlig sjuk) og stiller opp på alt. Uansett om det er Anette-Marie, eller tyske Günther som spør.

Her er bildene hun tok av meg, og oss. God bryggestemning.







Sekken er noe av det kuleste jeg eier. Fatterns gamle sekk fra da han jobbet i birøkterlaget for godt over 20 år siden.












Etter at vi hadde tatt masse bilder på kaia foreslo jeg å ta noen litt sexy bilder inne på dassen på kjøpesenteret, men det ville hun ikke. Vi gikk på Peppes Pizza i stedet. Jeg trengte pizza i magen min, med tanke på at jeg ikke hadde spist noe som helst siden jeg ankom flymaskinplasslufthavnenstasjonen to dager tidligere. Jeg glemmer særr å spise. Det er ikke bevisst. Jeg glemmer det.















Det siste bildet er det jeg som tok. Kall meg for the fuckings profilbildemasterphotographer - dette synes jeg ble dritfint! Tumblr that shit! 10000000 likes!



Så spiste jeg pizza. Anette-Marie gjorde ikke det - hun har faktisk et menneskelig kosthold å holde seg til. (Jeg er seriøst et vrak. Send Hellstrøm på døra mi anyday, for jeg kommer til å dø av tette blodårer innen jeg fyller 30.) Deretter dro jeg hjem til Oslo igjen. Opplevelsen min av Harstad oppsummert:

Jeg tok bilder av bæsj og møtte pene bloggere som ville henge med meg på eget initiativ. Terningkast seks! God natt.

(Om forlatelse! Dette innlegget kommer til å slutte ganske brått.)

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men Asker er faktisk den kuleste plassen i Norge om dagen - rett etter Briskeby og Berlin.

Jeg har jo tilbrakt nesten hele sommeren i Asker etter at diverse drittprosjekter med drittfolk (ikke Stephen, altså!! Han er serr den kuleste jeg vet om, og jeg føler meg priviligert som får henge med han!!!) i Dritt-Oslo (med unntak av Briskeby, så klart) fikk hjernecellene mine til å ta kollektivt selvmord. Fattern og resten av familien var på ferie i Sverige eller noe sånt, så jeg hadde hele huset i Asker alene. I tillegg hadde Asker-vennene mine stort sett fri fra jobbene sine (i Asker har folk jobber), så de kunne kjøre oss rundt til Askers største begivenheter som Heggedal, Semsvann og Nesbru Kebab. Jeg har rett og slett vært på tre ukers charterferie i Asker i sommer.



Selv om jeg innledningsvis forteller at Asker er blant Norges beste plasser om dagen, så betyr det ikke at det nødvendigvis er det for alle. Du drar ikke til Asker for å shoppe for eksempel. Eller for å spise et bedre måltid på en fin restaurant. (Med mindre du ser på Big Horn som en fin restaurant - da kan du godt dra til Asker for å spise.) Men Asker har fine, kule og joviale venner, de beste historiene, og ikke minst et drøss med steder å bade - såkalt kulp.

Jeg skal snakke litt mer om kulp.

Kulp er det kul(p)este som finnes i hele verden. Seriøst! Bare si ordet "kulp" for deg selv, og tenk over hvor sykt avhengighetsskapende og fett det er. Jeg har ikke tenkt over det tidligere, men i år har jeg fått helt dilla på kulp. Vennene mine og jeg ble enige om at vi skulle bade i så mye kulp som mulig, og har brukt ukene på å gjøre nettopp dette. Den første kulpen vi la på rygg var Svartputt. En fantastisk kulp, plassert midt mellom Drengsrud og Brendsrud. Svartputt har både slengtau, gjedde og "pool bar". Et fantastisk sted å bade, og/eller dumpe lik. Anbefales!

Mikkal (han som ikke er meg) er den kuleste jeg kjenner, forresten. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske. I tillegg har han en veldig god blogg som jeg anbefaler alle å lese. Den handler om sirkusbjørner, og kun sirkusbjørner. Bloggen finner du HER.

Ferdig med å bade i kulpen. Ringer Big Horn for å bestille bord, men det var fullt. På Big Horn i Asker må man bestille minst fem uker i forkant. Det er liksom drit fancy der. Alle de keegeste folka spiser på Big Horn når de skal keege. Det er sykt keegt der.


Spiste bæsj i stedet.

HAHHAHA, nei HALLO selvsagt ikke!!! HAHHA, tenk om vi gjorde det a' xDxDxD

Det er ikke bare kulp som beriker Askers friluftsliv. Langs hele kysten er det nemlig også vann, noe som gjør det til kyst (ellers ville det bare vært en dal), og der kan man også bade! Funfact: Vannet langs kysten i Asker er tilkoblet hele verdenhavet og strekker seg helt til eksotiske steder som India, USA og Nesodden! Det var altså med stor ståhei at vi dro til Børsholmen for å bade i, kanskje ikke kulpvann, men vann som strekker seg helt til Nesodden!!!



Mads og Anders, ass.. De kuleste folka jeg veit om.

Det er flere grunner til at vi valgte akkurat Børsholmen til å bade. For det første er det ikke så mange mennesker der. For det andre er det en helt sjukt idyllisk plass. For det fakkings tredje gikk jeg på ungdomsskole der! Det er altså 12-13 år siden sist jeg har vært der - og det var sykt nostalgisk og koselig.


De andre ga blaffen og ville heller bade på Hvalstrand, men jeg har som enebarn lært meg å mase til jeg får viljen min. Det samme gjaldt den ekstremt dårlige ideen min - kanskje årets dårligste - om å svømme fra Børsholmen og over til Blakstadtangen. Jeg har ikke svømmet på minst ti år, og ante ikke at det var tungt. Jeg visste seriøst ikke at man blir sliten av å svømme. Halveeis over forstår jeg hvor dårlig form jeg faktisk er i, og holder psykisk på å drukne. Jeg var på grensen til å få panikk i vannet, totalt utslitt, og med angst for at ingen båter er i nærheten. SERIØST: ALDRI svøm langt uten følgebåt.


Nå skal det sies at svømmeturen på omtrent hundre meter ikke var et problem for noen av de andre. Se på Mikkal. Seriøst, se hvor kul han er mens han svømmer!



Det var bra jeg ikke døde, for samme kveld skulle jeg ha alene hjemme-fest. I huset jeg bodde i hele ungdommen. Uten at Fattern fikk vite om om det såklart.



For at alene hjemme-festen skulle bli så troverdig og nostalgisk som mulig ble det satt opp noen enkle regler for kvelden:

- Kun lov med glasspils og/eller vodka med Fanta Exotic.
- Kun lov med brenne cd'er med musikk fra 2004-2006.
- Ingen fingring på rommet til Fattern!
- Ikke ta med non KJIPE FOLK!!!

Det var seriøst årets kuuuleste alene hjemme-fest. I hvert fall for min del. Jeg er snart 26 år gamme.

PS: Plattingen vi sitter på bygde jeg da jeg var 15. Det er sant! Jeg bygde den helt selv. Om noen trenger platting eller annet fysisk arbeid (maling, hundepass, samleie etc) kan jeg nåes på mail.

Nachspiel på alene hjemme-festen min. Det var egentlig mange flere der, altså! Vi inviterte 15-åringer for å gjøre festen mer troverdig, men de stakk etter at de hadde drukket opp av vodka med Fanta Exotic-drinkene og robbet godteskuffen til lillebroren min for tyggis.

Det var ingen som tok med seg KJIPE FOLK!!! Jeg hater KJIPE FOLK!!!! KJIPE FOLK er alltid slitsomt på fest.

Ny dag, ny KULP! Dette er Høymyrdammen, men vi har omdøpt den til Nielsenkulpen. Ikke noe er som å flekse bi-trepca (eller hva fakkern det heter) i en forfriskende kulp!

Thomas (han som ikke er meg) er den kuleste jeg kjenner, forresten. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske.

Thomas og jeg har rekorden i kulpbading denne sommeren, men vi har badet langs kysten også! Det er rett og slett for å passe på at de andre gutta rekker å opprettholde motivasjonen ved å selv få badet i de kulpene de mangler på lista.


Dette er en digg badeplass på grensa mellom Asker og Slemmestad, bak der VEAS dumper avføring i vannet. Dette gjør at vannet til en hver tid er veldig varmt og deilig akkurat her! Anbefales.

I bakgrunnen kan man skimte Nesodden. Det er helt sykt å tenke på at vannet i Asker strekker seg helt dit.

Thomas og jeg har faktisk fulgt den sammen dietten og treningsmalen i over ti år. Det mest motiverende med den svært harde treningen er å se resultatene!


Resultater!


Kulppause: På Baracoa med Mikkal! Han er serr den kuleste jeg kjenner. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske. Og penis.



Senere ble jeg hentet av Thomas (den kuleste jeg kjenner) på jobben til dama hans som heter Tricia. Hun er seriøst dritkul. Jeg føler meg priviligert som får møte henne!!! Jeg ble antastet av en utstillingsdukke på jobben hennes. SYKT KULT!!! JEG ER SÅ PRIVILIGERT FOR FAEN!!!!


Så dro vi og badet utfra en båt. Ser dere han som er bak meg, blomstershortsen? Han heter Mads. Mads er serr den kuleste jeg kjenner. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske.


Mads hadde også blogg engang. Den er ikke likebra som sirkusbjørnbloggen til Mikkal. Sorry, Mads.

På denne måten har sjøfolk gjort det fornødne i mange .. tiår! I løpet av båtturen både tisset, bæsjet og onanerte jeg ut av ripa på båten.

Sistnevnte gikk dessverre litt skeis da jeg traff en måke i øyet. Den måtte på legevakta umiddelbart og det hele medførte til en legeregning på 860 kroner. KJIPT!!! Men det var en sykt kul måke da. Den tok det helt kult liksom, og skjønte at det ikke var meningen og sånn. Vi har avtalt å ta en øl om noen uker for å ta hverandre i hånda og skvære opp skikkelig. Det burde Gaza og Russland og sånn også gjøre.

Det gikk plutselig opp for Thomas og meg at vi ikke hadde badet i kulp på flere dager! Vi stakk sporenstreks (Norges mest verneverdige ord i 2011) til Semsvann og dødsa ut med slengtauet som faktisk ble satt opp for å lynsje tatere på loffen rundt midten av 1800-tallet.




Semsvann var digg, men det var liksom ikke digg nok. Så langt ut i Asker-ferien, og med så mange kulper bak oss, var det på tide å ta det til neste steg. Etter mye leting fant vi den sjeldne kulpen "Hogstadvannet" bak Asker Golfbane.


Bra kulp på kulpskalaen (5 av 6 gjedder), men det var fortsatt ikke godt nok.

Vi visste hva som måtte gjøres. Vi visste det jo egentlig hele tiden, vi turte bare ikke å innrømme det for oss selv. Så tok vi beslutningen om å gjøre det. Vi kasta oss i bilen og kjørte opp til Solli Gård for å ta hånd om Askers utvilsomt mest hardcore kulp - nemlig Sandungen!


Sandungen ligger langt, og lenger enn langt, inn i skogen. Nesten fire kilometer!!! På veien dit møtte vi på flere farlige rovdyr som sperret veien for oss.






Og vi måtte krysse farlige synkemyrer der mang en kriger har endt sitt liv i kamp mot naturen.


Turen minnet på mange måter om Ringenes Herre. Vi måtte for eksempel også en dverg.


Og en blodtørst sau.


Og etter nesten førti .. minutter, så var vi endelig fremme. Sandungen. Den forbudte badeplass, og for mange et siste hvilested. (Hovedsaklig for fisk.)


Det er en helt spesiel følelse å vite at man er det første mennesket på kanskje ... to dager, som har badet i Sandungen.


Slutt.

(Hadde ikke flere bilder og er sulten. Om forlatelse!!! Skal lage Halvors Spesialspagetti nå, og så se på Nattpatruljen på MAX.)

Jeg er snart kvartveis til 104. En milepæl i livet, men også en tid for ettertanke. Hvem er jeg? Hvor vil jeg med livet mitt? Får man egentlig straff dersom man dreper utviklerne bak "Java" med en skarp kniv?

Jeg har gjort mye rart de siste fem årene. Det har gitt meg null i fortjeneste, men jeg har fått møte mye kule folk og fått respons på det jeg liker best. Jeg føler jeg har gjort alt jeg kan for å ikke være ovenpå, ei heller en rævslikker - som alle andre der ute. Jeg vil være ekte, på bekostning av alt annet, men jeg vil også utvikle meg - selv om jeg ikke aner hvordan. Jeg forstår at mye av dette handler om å finne en viss balanse inne i hjernen min. Lære seg å fokusere på flere ting enn Nattpatruljen og kattevideoer på YouTube. Ikke for å bli stræit, - jeg er fornøyd med at det er mye rot der inne - men nå har det vokst seg opp så mye at trakten snart er tetta igjen. Ideer, tanker, bekymringer og følelser blandes sammen til en saus jeg begynner å miste kontrollen på. 

Dette handler naturligvis om identitet og målsetting. Jeg vet godt hvem jeg er og hva jeg står for, men jeg aner ikke hvor jeg skal. I fare for å virke naiv på min egen fremtid, så har jeg ikke så veldig lyst til å planlegge for mye av det heller. Jeg vil lære meg å takle alle de store og små tingene - sette det i system. Jeg vil lære meg å gjøre alt jeg liker på en gang, på en tilfredstillende måte, og fortsatt ha tid til kattevideoer på YouTube. Jeg vil spraye graffiti, lage filmer i forskjellige formater, skrive masse, få nye bekjentskaper lære meg masse greier jeg ikke kan fra før, og fortsatt være en ålreit og ekte person - med overskudd til å bli husket som nettopp det. Det er mitt ydmyke mål - og det skal jeg få til. 

Etter snart åtte år har jeg grodd inn i leiligheten min på Briskeby. Jeg ser på den som en scrapbook jeg lever inni, og føler meg litt som "ekstreme samlere" på TV - noe som kan bekreftes i leiligheten min. Nå har det kommet dit hvor jeg ikke trives med å invitere familie og venner fordi det er så mye dritt der. Ikke søppel og skitt, men TING. TING over alt. Alle TINGENE MINE som jeg har samlet med meg fra overalt. Leiligheten illustrerer hjernen min. Fullstendig propp.



Her har det nå skjedd en muligens banal, men for meg svært betydningsfull endring i livet. Det startet med at jeg sorterte ut de tingene som er viktigst for meg å ta vare på. (Klær, bøker, kamerautstyr og kattepus.) Deretter lukket jeg øynene og kastet resten. Rev plasteret raskt av, lism. Også lekte jeg og noen venner med restene...















Så ga jeg husnøkkelen min til en polakk som heter Adam. Og så dro jeg til Barcelona for å "lade batteriene" - eller "gå i shorts og drikke billig" som det også heter. Den vanligste grunnen til at nordmenn reiser sørover.


Digresjon: Visste du at Barcelona er et sted i Spania, og ikke et eget land? Jeg var helt sikker på sistnevnte - skjønte ikke at jeg var i Spania før to-tre dager ut i ferien..

Her står jeg blant vindruene i "Cavaland" utenfor Barcelona. Jeg prøvde å knuse druene oppi koppen min, men det blei ikke alkohol av det, så da dro jeg derfra igjen. Jeg har ikke sansen for drikkevarer man ikke kan medisinere angst og tvangstanker med.


Etter å ha medisinert en del endte jeg opp på homseklubb. Jeg har aldri vært på homseklubb før, men det var veldig gøy - i hvert fall om jeg ser bort fra akkurat den lille hendelsen jeg bevitnet. Inne på klubben. Da jeg. Så. En. Dude. Suge. En annen. Dude. Men ellers var det veldig gøy! Få litt utslag for trangen til å danse mens man synger allsang til MGP-låter man "aldri" har hørt før. 


På dagtid besøkte jeg diverse turistmål, som akvariumet, t-banen, og dette utkikkstårnet; Barcelonas svar på Monolitten.


I mellomtiden har Adam og vennene hans har gått fullstendig buckwild i leiligheten min. Alle vegger, dører og gulv, kjøkken... LIVET MITT ER I FERD MED Å BLI BEDRE!!!



(og jeg er blakk........)



Rambo er på ferie hos en som heter Johanne mens leiligheten/livet mitt får makeover. Selv har jeg flyttet til moren til damen min - føler meg som en ekte mann - og hunden deres er blitt step in-katt i livet mitt.


Nå har jeg blitt han fyren som går tur med hunden til dama.


Hva? Om jeg plukker opp bæsj, lurer du? OM jeg plukker bæsj. Jeg plukker så mye bæsj, jeg! Porene mine har tatt inn så mye bæsjeduft at jeg lukter bæsj nå. Jeg lukter hundebæsj. Hjelper ikke å dusje! (Dusjer ikke uansett, da hehehehhehee)

Bortsett fra å plukke bæsj har jeg brukt dagene etter at jeg kom hjem fra Barcelona til å gå i møbelforretninger. Jeg er mildt sagt drittlei Alnabru nå, og føler at jeg har nok kunnskap om senger og sofaer til å selv kunne gå inn i møbelgrossistbransjen. Dessverre er jeg altfor opptatt til å ha en jobb. Jeg bruker heller tiden til å male. Det har jeg også gjort.




Piecen ovenfor er i Sandvika. Alle burde dra på graffitisafari der i morgen, da Sandvika har ført seg inn i rekken av byer i Norge som har forstått hvor viktig denne kunstformen er for bymiljøet. Har du en vegg til meg? Mail meg på kunstogdekor@gmail.com. Er serr blakk, kan male graffiti for deg KJEMPEBILLIG!!!

For å avslutte dette innlegget, som kort oppsummert handler om ønsket om å endre livssituasjonen min, uten at jeg endrer livssituasjonen min: Jeg er en komplett idiot, jeg evner ikke å ta tak i livet mitt, men jeg har likevel brukt opp pengene jeg ikke har på å pusse opp stedet jeg bruker for å dokumentere denne pinlige levestilen.

Rambo og jeg takker en totalt utpult (ikke bokstavelig talt) leilighet for alt den har betydd. Vi ser frem til å skape ny historie/gå inn i nye depresjoner sammen.


Takk. Takk for alt.

Hvordan lage en video på tre dager?

Dag 1) Drikk øl med en rapper (f.eks Klish) og finn ut at dere vil lage en video innen uka er over.
Dag 2) Bruk dagen til å ordne location, utstyr og ikke minst en real kompisgjeng som synes det er kult å kunne bidra. Film på kvelden. Husk øl.
Dag 3) Klipp sammen filmen. (Mens du drikker øl. For motivasjonens-og kreativitetens skyld.) Legg den ut på YouTube. Spre den på Internett.



Omtrent slik var prosessen bak den siste filmen jeg har smekka sammen for Klish. Vi har flere videoidéer sammen, men var keen på å få ut noe raskt og gærli. Dette er altså ikke en offisiell musikkvideo - det er bare noe som i "vi bare lagde noe og la det ut på internett".

Schmoney er en Klish-remix av Bobby Schmurda's Hot Nigga (LINK). Vi ordna en overraskende fet location på veldig kort tid, og med god hjelp fra Kinberg, Runar og Mads (fra venstre) fikk bildene en perfekt distanse i riktig retning fra standaren norsk rap-visualisme har å by på. (Det samme kan ikke sies om den setningen jeg nettopp skrev.) Må også takke www.dinbestefest.no for lamper og stæsj bak kamera. 

Resultatet på dette spontansammenstøtet (motsatt av planlagtsammenstøt) ser slik ut. Digg det, lik det, del det. 



Hilsen Halvor fra Internett.

VGTV har vært på besøk hjemme hos undertegnere, og avfyrt personlige og upersonlige spørsmål i hytt og gevær. (Veldig kult uttrykk.) Resultatet av dette kan sees nedenfor, men jeg ADVARER om at filmen er redigert sønder og sammen, og at jeg strengt tatt ikke kan stå for noen av de tingene det blir gitt uttrykk for at jeg har sagt. VG får en svært sint e-post av meg på mandag, med blindkopi til PFU. Jeg føler meg nemlig krenket og utnyttet. Det hele kan enkelt løses dersom VG godtar et forlik der undertegnede for overført 615.47 kroner inn på konto innen betalingsfristen til vedkommendes strømregninger utgår 9. oktober.

Dere vet "Cowboy & Indianer"? De to middelaldrende tøffelgutta som lager YouTube-videoer for å utagere fra den triste hverdagen med koner og barn? De ringte meg for å fortelle meg en vits - nå har de lagt samtalen ut på internett.




Vi skulle innført noen sharia-lover mot den slags søppel. YouTube burde ha et system som skjermer slike mennesker for eksponering! At vi i 2014 lar slike mennesker ha fri tilgang til internett!? Herregud, så trist. Så vondt og trist...

Jeg skal begynne å kalle innleggene mine for navnet på årstiden jeg publiserer dem i stille demonstrasjon mot meg selv, og min evige latskap når det kommer til å oppdatere hjemmesiden. I høst har jeg vært i Danmark og Sverige med Fattern og søsknene mine. Jeg har også lært meg hvordan man legger på korn i bildene slik at de ser gamle ut. For å spare tid i photoshop vurderer jeg nå å selge kameraene mine, og heller investere i engangskamera. Da får man trendy bilder, med filter og korn, med en gang. Engangskamera kommer til å få en ny storhetstid - bare vent og se! Dette bildet er for øvrig fra danskebåten. Vi brukte så mye penger på motorsykkelspill og airhockey at vi seriøst vurderte å selge Stine til en trailersjåfør fra Bratislava for å ha råd til resten av turen. 


Fattern klarte å sette fast dieselpumpa i dieselpumpeåpningen på bilen. Det endte med at alle mennene i den lille bygda denne hendte. (Bestående av bensinstasjonen + de to byggene i bakgrunnen). De var utvilsomt det mest spennende som hendte der den uken.


Dette ser muligens ut som en trivelig plass - men sannheten er at jeg klarte å lure med meg mine naive familiemedlemmer på "urban exploring" i en gammel tyskerbunker ute ved Hanstholm. Det var ikke lov til å gå inn dit, men vi  ... (alarmerende tilståelse comming up) ... gjorde det likevel! HÆÆÆÆÆÆ! Stine likte turen inn i de dype korridorene kjempebra, slik man også kan se på bildet. 


Skinnegangen ble brukt av tyskerne til å trille kanonkuler med diameter på størrelse med lillebroren min. 


Hei, hei!


Her er min imitasjon av kanonen som var plassert her før. Den var to etasjer høy med en rekkevidde på over fem mil. Tyskerne, ass. For noen lurifakser.


Vi besøkte naturligvis Legoland også. Det er ingen vits i å dra på tur til Danmark hvis man ikke skal til Legoland. 


Jeg ser muligens litt molefunken ut, men det er bare fordi bildet er tatt etter at det har stengt. Hvis jeg MÅ nevne én ting som ikke er godt nok med Legoland, så må det være nettopp det; det stenger på kvelden. Man kan riktignok på på hotellet, da, men det er ganske dyrt (selge Stine etc...). Dessuten er det gjennomsiktig glass i dodøra. Sånt får jeg litt fullstendig panic av. En dodør skal være tett, uten innsyn, og med en god lås. Alt annet burde forbys. Det burde i hvert fall ikke ha status som en dodør. Kundetoalettene ellers på Legoland er gode, men akkurat de på hotellet er rett og slett ikke bra nok. Da vi bodde på hotellet for to år siden gikk jeg alltid på handicap-doen ved inngangen når jeg skulle på do. Benyttet ikke doen på rommet én gang under hele oppholdet. Dusjet ikke heller. Akkurat det er ikke så uvanlig, da.



Jeg har ikke tenkt å skrive mer om Legoland nå, men tenker å avslutte innlegget mitt om høst med dette bildet, tatt i et hotellrom i Odense, for å hedre min kjære far på farsdagen. (Som jeg egentlig synes er litt tøysete, man burde feire farrsdag hver dag, i tillegg er det jo tross alt SØNNdag i dag.) (HAHAHAHA; JEG ER MORSOM!!!) Tenk at du og jeg pleier å få kommentarer om at vi ligner på hverandre, Fattern! Det må være på grunn av vår eminente evne til å matche hverandre i klesstilen.

Jammen, hjalp det ikke med en stille demonstrasjon likevel! (Se forrige innlegg.) Resten av høstens oppsummering får tittelen "HØST 2". Fortsatt en bånn kjedelig tittel, genererer sikkert ikke til mer enn 50-60 klikk, men det fortjener jeg med denne bunnløse unnasluntringen. (Visste du at oppdatering av hjemmeside blir en forpliktelse når man har drevet med det i mer enn fem år?)

COOL STORY, BRO!

Høsten har brydd bydd meg på mer enn Legoland og familieaktiviteter i nedlagte bunkere. (Viser fortsatt til forrige innlegg. Det er legendarisk bra skrevet!) Blant annet har jeg vært på hytta til Mila, i Tuddal, sammen med to av de ekteste vennene jeg har; Mikkal og Mads. Og Ebba, da. Hunden til Mila.


Et must for min del var å besøke den gamle tungtvannsfabrikken på Vemork. Jeg har sett "Kampen om tungtvannet" sikkert 50 ganger, og gleder meg som en gris til NRKs serie som kommer til nyåret.



På kveldene drakk vi uforsvarlige mengder med øl, målte penis og pyrra i peisen.


Jeg har ingen særlig erfaring med hyttetur fra før av. Men dette var veldig gøy, og jeg forstår nå hvorfor så mange der ute velger å dra på hytte. Jeg vil gjerne gjøre dette mer. Hytte er kult.

Jeg har lekt masse med Ebba i kompensasjon for Rambo som stadig var bortreist i påvente av et ferdigopppusset hjem.

Ebba har omtrent like mye energi som undertegnede hadde på barneskolen. Mye. Nok til å få bekymringsmelding hjem til Fattern. Nok til å ha to forskjellige psykologer samtidig i en alder av syv.

Jeg har brukt opp alle pengene mine på klær. HALLO har dere fått med dere at Fred Perry har åpna sjappe i Oslo? Super Fakkings Awezum. Nå trenger jeg bare inntekt, så er livet mitt komplett.




Den kanskje største begivenheten denne høsten må vel ha vært at jeg hadde bursdag. Jeg har bursdag hver høst på samme tidspunkt, men blir stadig like overrasket. Jeg synes egentlig bursdag er litt overvurdert, jeg. Hadde holdt fint med feiring én gang hvert fjerde år. Akkurat som jula. Forskjellen må vel bli at jeg forstår vitsen med å feire bursdager. Jul er tøys og bør avvikles. Jeg feiret første halvdel av bursdagen min på kino med de ekteste vennene mine. Vi så en film om en middelalderfyr som het Ansgar.


Filmen var omtrent like bra som sjokoladen "mokkabønner" som omtrent ingen i verden bortsett fra mennesker som husker krigen har sansen for. AAANSGAAAAAR!

I tradisjon tro inviterer jeg alle jeg kjenner til en kjempefest. Det gjorde jeg i år også. Først hadde jeg vorspiel hjemme. Dit kom det kjempemange.


Kveldens humorinnslag var det kamerakompisen til Dennis som stod for. Han syntes festen var så bra at han valgte å investere 19.999 NOK på én flaske champagne. Money well spent. Jeg husker ingenting fra denne kvelden.


Dagen etter svelget jeg angsten i sofaen med de ekteste jentene jeg kjenner; Mila og Camilla. Jeg liker ekte mennesker. Jeg vil også være sånn!


Annet? Ja, så klart. Vennene mine bak klokkemerket BOE inviterte meg til photoshoot/champagnefylla ombord i en yacht ved Aker Brygge. Veldig spesielt. Det er også spesielt at tilfeldigheter har ført til at jeg har drukket meg sanseløst mongis på champagne av alle ting - flere ganger - etter at jeg fylte 26. Det har jeg aldri gjort før. Jeg ler av mitt eget liv. Familien min må være utrolig stolte av meg.


Fikk en klokke til bursdagen min, da, som "takk for hjelpen". Les: "takk for hjelpen med å drikke opp de tjue flaskene med muserende gift". Så nå er jeg den stolte eier av en klokke som veier mer enn hele armen min. Jeg trenger seriøst en trillebår for å kunne bevege meg utendørs med den. Swag som faen!


Herregud, så mye rått jeg egentlig har gjort denne høsten!!! Jeg har jo nesten helt glemt at jeg har vært i middag hos Morten Christensen fra Twitter!


Morten Christensen er, for de som ikke kjenner til ham, virkelighetens ekte surkål-poet. Noen vil kanskje si at det er rart å dra på middag hos fremmede menn på førti, men det er jeg helt uenig i. Helt siden jeg var barn har jeg pleid å gjøre dette. Familien min må være stolte av meg.


Digg & Pleasure!


Leiligheten er som nevnt under opppussing nor som har tvunget Mila og meg på daglige turer til møbelhusene på Alnabru. Jeg HATER Alnabru. Jeg HATER møbelhus. Flatpakka, jeg hater deg! IKEA er stedet døde dyr drar for å dø.




Jeg synes handlingen er verst. Bygging av møblene synes jeg egentlig er ganske chill! Sett på en kul film, og så skjer resten av seg selv! :-D


FOR EN UKE SIDEN KOM RAMBO HJEM IGJEN! :-DDDDDDDDDD


Og jeg var DJ for første gang i mitt liv. Det kom fem personer dit. Jeg tjente 70 kroner, og fikk drikke fem øl gratis :-D Familien min blablabla :D:D


:-D :-D :-D

Det siste jeg gjorde med livet mitt innen dette innlegget ble publisert må ha vært noe av det dummeste jeg har gjort i år. Ikke fordi det ikke er kult og gøy, men fordi jeg ikke har klart å gå skikkelig på to uker. Først besøkte jeg favorittsvensken min, Tony, på Blue Arms tattoo. Han hadde store planer om å forvandle kneet mitt til en løve.




Det fikk han til helt utmerket. Ikke umerket - for det er greit døvt å tatovere kneskålen - men utmerket fordi det ble pissbra! :-D :-DDDDDDddddDD

To dager etterpå hadde jeg nok en time for det andre beinet mitt. Hos Marius. Det var naturligvis aldri planen å ta begge beina på to dager - dette var resultat av en tilfeldighet som oppstod da det er flere måneder siden jeg bestilte timene.

AU.


Panteren var terrorama mot lysken min. Men jeg kom meg gjennom det også. Det er tiden etterpå som har tatt knekken på meg - jeg har utviklet en stor sympati for mennesker uten bein. Det er sykt kjipt å ikke ha bein.


Altså... Jeg har helt seriøst hatt seriøse problemer med å gå normalt i nesten to uker nå. Jeg har følt meg som hun 100 år gamle rulatordama med lilla hår på CC Vest som kaller alle rundt seg for drittsekk. Men det er totally verdt det.



Familien min må være stolte av meg. Bestemødrene mine må virkelig tenke at deres snart 30 år gamle barnebarn - som en gang hadde alle muligheter i livet åpne -  må lide av noen alvorlige diagnoser som hindrer fremgang i livet. Og det stemmer jo.  :D:D:D



Nå skal jeg legge meg. I morgen er en ny dag bestående av nye måter å kaste bort penger jeg ikke har, og livet mitt, på tøys. Kanskje jeg skal planlegge å vurdere muligheten for å se an et potensielt ønske om å anskaffe meg en jobb. Eller så bare utsetter jeg det til tirsdag.

Ja. Jeg tror jeg gjør det, jeg. :-D

:-D:-D:-D

Sjekk ut finnannonsen min - HER - der jeg prøver å kvitte meg med en del ting fra klesskapet, rett og slett fordi det dessverre er for liten plass i det. Det er kun kule ting, og jeg prøver å være generøs med prisene - det viktigste er at jeg får kvitta meg med det.

For eksempel må jeg selge en del av trainer-jakkene mine. Det stikker i hjertet, men jeg har for mange.


Noen spenstige skjorter må bort.


Tre av åtte hyller i skapet mitt er holdt av til piquetskjorter, og det er fortsatt ikke nok plass. Noen av dem må også ut.


Salg av Adidas-hoodies er et annet sårt valg i livet mitt, men jeg har for mange gensere med Adidas-logo på (noe jeg skammer meg for å si).


Tullete klær som trenger nye tullete eiere.


En del sko, luer, capser etc er også klare for å bli adoptert.


Sjekk ut annonsen min HER, og send meg en mail hvis noe virker interessant.

Jeg har en liten gjennomgang av de gamle YouTube-filmene mine i dag, og det er mye jeg har glemt at eksisterte. Blant annet kom jeg over denne personlige tolkningen og filmatiseringen av Lou Reed sin vanvittig gode klassiker "Perfect Day" som vel egentlig handlet mest om at dagene mine på den tiden føltes mer som det motsatte. Jeg flirer litt av tristheten den tiden, som jeg påminnes når jeg ser dette.

Ironisk nok har ingenting endret seg... Bortsett fra naturlige fasadeendringer, så er jeg fortsatt der - på stedet (sofaen) hvil - og jeg nekter å klage.







Sjekk ut spillelisten jeg har laget på YouTube - og husk å trykke på "subscribe". Det må da fem år med selvpåført, offentlig utdritning være verdt?

Fattern kom innom en tur i går. For å se utviklingen. Av leiligheten min, som jeg har pusset opp. Han hadde vel et håp om å få servert noen gode overraskelser med utviklingen av livet mitt også, men meg skjer det jo ikke stort med. I drømmene mine kan jeg betale polakker for å restaurere personligheten min også. Ommøblere hjernen, kaste gammelt skrot.. Eller "lobotomi" som det også kalles. Jeg forsøkte faktisk å lobotomere meg selv noen år tilbake - med en hammer, en skrutrekker og en liten avbiter.



Men det var veldig hyggelig at han kom innom. Fattern og jeg er jo ganske like (bortsett fra at han har et innholdsrikt liv, mens jeg ikke har det) og kommentaren hans til den nyopppussede leiligheten - som den eldste sønnen hans snart har spolert et helt tiår inni - var et ganske enkelt «Kult!» før han la seg på sofaen og sovna. Omtrent samme responsen jeg gir fra meg, uansett hvilken situasjon jeg står overfor.

Blir bedt på en iskald øl på besøk hos en kompis: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Dama spør om vi skal gifte oss og få barn: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Får telefon fra Hamar om at jeg har vunnet 10 millioner i lotto: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Blir kastet i varetekt for en noe jeg ikke har gjort: «Du får strafferabatt hvis du tilstår!» «Kult!» *legger meg på glattcellemadrassen og sovner*
Alle vennene mine blir drept i en makaber terroraksjon utført av IS-rekrutter i Strøget-passasjen: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Klimakrisen når klimaks - solen eksploderer og enorme meteorsteiner trenger gjennom og knuser atmosfæren: «Kult!» *tar et tøft bilde av meteorregnet med iphonen min, legger meg på sofaen, sovner*

Førsteklassestudenter (fra filmskolen jeg selv gikk på for noen år tilbake) spør om jeg kan stille opp i en dokumentar: «Kult!» *studentene kommer på besøk og får muligens den største utfordningen med et intervjuobjekt de noen gang kommer til å møte på fordi intervjuobjektet (meg) ikke er i stand til å gjøre rede for seg selv*


Vakkert? Kult? Jeg synes faktisk dette viser frem en bedre produksjonsverdi enn mestparten av det som går på både norsk og internasjonal TV. (Ooooh, hvilket statement!!!) Rambo er enig. Rambo er faktisk enig i det meste, så lenge han ikke trenger å utdype sitt engasjement, og kan legger seg raskest mulig tilbake på sofaen for å sove.

Påstand: "Både norsk og internasjonal TV-produksjon mangler personlighet."
Rambo: «Mjao» *legger seg på sofaen for å sove*



*jeg gjør også det*



"Livet er for langt til å stresse rundt for å få ting gjort!" - sitat mann (26) som liker å kle seg ut hjemme på dagtid, i stedet for å jobbe og sikre seg en sikker fremtid med kone, barn og en god pensjonsordning. Hodet fullt av ideer, men rutine og gjennomføringskraft lik hjernen på en brunsnegle. Muligens meg.

"Jeg vet ikke hva jeg vil frem til med alt dette!" - sitat mann (26) som selv i en alder av 46, 66 og dersom naturen tillater det også 86 år, stadig ikke har peiling. Meningen med livet handler om å la være å finne meningen med livet, for den eksisterer ikke. Lurer noen på hva meningen med livet til en labrador (f.eks) er? Nei. Har en labrador sjel? Ja. Er en labrador dum, og ute av posisjon til å gruble over teite livsspørsmål på egenhånd? Ja. Kan dette være grunnen til at vi ikke bryr oss om en labradors mening med livet? Ja.

Sitat mannn (26): Det er like lite mening i livene til mennesker, som det er i livet til (f.eks) en labrador. Eller en mygg. Vi er utviklet ut av ingenting, og har med ren uflaks flaks fått muligheten til å bli smarte nok til å kunne stille spørsmål ved hvorfor det har blitt slik. Ironisk nok har nok en typisk labrador det bedre enn mennesker.

Sitat mann (26): Hva vil jeg frem til med alt dette tullet? Sitat mann (26): Vet ikke. Slutt å still dumme spørsmål til deg selv. Ikke svar på det heller. Lat som du selv er luft.

«Kult!» 

Faen så dum jeg er... *tatoverer Aksel Sandemoses mest kjente verk "janteloven" på brystkassa og flytter til et telt i skogen for å få fred, og muligens koldbrann*



Takk for i dag, dette kommer ingen vei, HEHEHE, nå skal jeg dusje (neida, skal bare ta på deo, dusjer nesten aldri HEHEHE) også skal ikke gjøre noen ting før jeg sovner av min egen kjedsomhet. I morgen skal jeg kle meg ut igjen - gleder meg sånn!!!!! HEEHEEHEHE

Blogglisten!

Populærkultur-Norges kanskje tyngste krigsskip. Et netthierarkiet som i en årrekke har bestemt hvilke mobildeksler som er inn, hvordan sminke som er best, og hvilke fastfood-kjeder som serverer mest mat. Og disse spørsmålene er viktige! Det er faktisk det eneste viktige for dagens unge, som en dag skal lede landet, for alternativet er vondere enn byllepest;

de må kanskje begynne å interessere seg for ting.

Og slik kan vi ikke ha det, så klart. I verdens beste og rikeste land kan vi ikke ha det slik. Hva hadde fattige barn i Afrika sagt om de fikk med seg at vi var nødt til å interessere oss for ting? "Velstands-Norge, my ass!", hadde de sagt. Topplisten i Norge er nemlig det tydeligste tegnet vi har her i landet, på at velstanden holder seg i beste velgående!

Her har vi det faktisk så godt at de rosa småjentenes hotteste tips og triks ( som tilfeldigvis samtlige er promotert for penger) er viktigere enn kreftmedisin. Jeg tror bloggerne er grunnen til at vi ikke har blitt invadert av russere, amerikanere eller alians for mange år siden. Putin tenker nok at vi har et ess i ermet, når vi tilsynelatende ikke bryr oss om de jevnlige provokasjonene. En av verdens mektigste menn ypper med oss, og vi leser blogg. Vi gløtter ikke opp fra iPaden en gang. Vi bryr oss ikke. Det norske folk viser en så iskald og careless motstand - jeg er sikker på at russerne skjelver i buksene. Psykopatnasjonen Norge som ikke er redd for noe! Det er det de tenker. Men sannheten er at vi ikke for det med oss.

Verden kollapser og Norge lurer på hvor nettet ble av.

I en tid der det verdensbildet er i akutt forandring - hva gjelder både infrastruktur, miljø og verdenspolitikk. Hvem kan man stole på? Er egentlig den kalde krigen over, eller er den så vidt begynt?  Religiøse idioter slakter ned hverandre, men det er jo ikke noe nytt. Store deler av verden er uten mat og vann. Heldigvis slipper vi å ta stilling til dette i Norge når vi til enhver tid kan vite hva slags sjampo landets mest populære småjenter bruker for å vaske håret.



Så til saken:

Høsten 2013 skrev jeg en vurdering/anmeldelse av en toppbloggerjente, Erica, som første del av det som var planlagt en serie med rosabloggvurderinger. Den ble ganske bra, synes jeg, men i redsel for å pådra meg kreft i hjernen, så turte jeg ikke å vurdere nye rosablogger, da dette krever at man faktisk er nødt til å lese mye av innholdet.

Nå, over et år senere, har jeg ved hjelp av psykolog tre ganger i uken klart å bygge meg sakte opp igjen. Jeg er fortsatt sjelven, men har bestemt meg for å fortsette med anmeldelsene. Det er så mange rosabloggere der ute, som trenger å bli analysert og boostet skikkelig på bakgrunn av sine kall til å lære norske folk mer om brunkrem og restylan.

De fortjener dette. De fortjener oppmerksomheten.

I kommentarfeltet kan publikum komme med sitt ønske om hvilke topplistebloggere jeg burde ta en nærmere titt på. Jeg vil komme i gang med førstemann ut, snarest.

For oss. For Norge.

Okay, jeg har fått inn mange gode tips til toppbloggere som trenger en nærmere gjennomgang. Innholdet i disse bloggene er jo velkjent svært interessant og lærerik lesning, men til tross for høye lesertall, så tror jeg ikke skribentene når ut til en brøkdel av den potensielle målgruppen. Denne enorme lærdommen om sminketips og frappé er noe kvinner og menn i alle aldre kan ha god nytte av å lese mer om. Ja, det burde faktisk bli innført som pensum i barneskolene. 

Sist ut i analysefabrikken var bloggeren L0VE, søt jente med sans for shopping, reising og sminke. Nå er det derimot dagboka til TV2-bloggerne´s flink pike-kvote Eirín Kristiansen som skal brekkes ned. La oss alle si hei til Eirín:

HEI EIRÍN!

Alle Eirín-bildene er pent lånt fra Eirín sin blogg!

Eirín kommer fra Bergen - regnbyen med de syv fjellene, buekorpset, og ikke minst de syv store kjendisene Store P, Davy Wathne, Stian Blipp, Edvard Grieg, Nordahl Grieg, Max Manus og selvsagt Erna Solberg, landets ENESTE statsminister! Det er ganske tøft.


Jeg har vært i Bergen seks ganger. Den første gangen må ha vært i 2000 - da tok vi (Fattern, Mommo og Bestepappa) ferge fra Stavanger. Det tok omtrent fire timer, og jeg kan ikke huske annet om denne turen enn at den var svært hyggelig. Vi spiste vaffel og drakk varm kakao. Den andre gangen, 2005, var vi der på sommerferie. Denne gangen var det meg, Fattern, stemoren min, babylillebroren min og eksen min som var på tur. Det var en hyggelig tur, og vi kjørte bil til - mens jeg tok tog tilbake. Utsikten er ganske lik fra både bil og tog, og byr på en fantastisk tur over Hardangervidda, med både høye fjell og fjorder. Haha, jeg husker faktisk at jeg satt på toget, og kunne vinke til Fattern som kjørte bil ved siden av. Veldig morsomt - men sikkert morsommere om dere hadde vært der selv. Tredje gangen bodde jeg hos Vågard fra A-Laget i noen dager, mens jeg var i Bergen for å delta i en debatt om gatekunst. Fjerde gangen tok jeg toget tur/retur med Pål for å se Black Sabbath. Femte gangen var jeg innom Bergen for å være med på "Kvitter", og den sjette gangen var jeg i Bergen for å være konferansier i en bandkonkurranse. Så da vet dere det. 

Eirín er veldig glad i trening, og trening kan man gjøre utendørs ved å for eksempel gå tur. Jeg har trena en del sjæl opp gjennom, men har liksom aldri kommet i en god nok rytme. Etter et halvor halvår (hehe, see what i did there, hehe) går jeg lei, og gir opp. Dårlige matvaner og lite fokus spiller også en stor rolle, så klart. Jeg har ikke gitt opp håpet om å komme i bedre shape ennå, altså, men jeg har lært meg å ikke stresse det. For meg er det liksom ikke så viktig egentlig. Får man en god rutine på livet og hverdagen, så er det lettere å ha et fokus mot kosthold og trening. Eirín må ha en utrolig god rutine i livet. Og hverdagen. LIvet hennes virker perfekt. Hun hadde gjort god business om hun hadde begynt å produsere motiverende tekstplakater, jeg bare veit det!!!

En ting som er veldig spennende med Eirín er at den siste i'en i navnet hennes har en prikk som er helt annerledes enn andre Eirin'er. Det er DETTE som gjør at Eirín er unik. Dette, og alle de fine innleggene hun skriver på bloggen sin om ting hun gjør i hverdagen. Hun har for eksempel vært på ferie i verdensmetropolen og millionbyen New York! Det er jo utrolig spennende! Her er seks bilder Eirín tok i New York som beskriver turen. Hun har btw blitt helt obsessed i å gå i svart, craaazy, men aldri uten et hint av gull her og der, da ;));)) Det er detaljene som teller, og det vet Eirín. 












Legg merke til hvordan hun står på usynlig asfalt på det siste bildet. Det er svart, et hint av gull, og definitivt et typisk Eirín-stikk. Typisk henne å finne på noe sånt - RARINGEN! hihi, fnis!

Til dere som lurer på hva slags klær Eirín har på seg, så står det selvsagt beskrevet på bloggen til Eirín. Det er det som er så fint med Eirín. Hun er ikke gjerrig på de gode tipsene. Det er faktisk smekkfullt av gode tips på bloggen til Eirín - fullt av tips til hvor du kan kjøpe ting. Hva skulle man gjort uten? Skolepensum ASAP!

Pussig dette med skole, egentlig. Trenger man det egentlig? Jeg droppet ut av skolen i åttende klasse, og likevel har jeg utviklet meg til å bli svært oppegående, intellektuell, smart, forståelsesfull, intelligent, klok, vis, oppvakt, og samtlige andre synonymer. Hva er synonymet på synonym? Finnes det? Metasynonym. Finnes det et synonym på meta? Metameta? Dersom disse tingene finnes, så er jeg helt sikker på at Eirín vet det, for hun er veldig flink! Flink pike! Hun er en fokusert jente som har lagt fra seg festing og dårlige venner til fordel for å være flink. I en verden der alle prøver hardt å være spesiell, så prøver Eirín å være helt vanlig. Hun kommer til å gjøre det kjempestort innen noe veldig stræit. Norges beste revisor, eller noe sånt. Og hun fortjener det. 

Etter å ha lest meg godt inn i livet til Eirín Kristiansen har jeg kommet frem til at innlegget "straight hair essentials" må være min personlige favoritt. I innlegget forteller Eirín om sitt samarbeid med "makestyle" som lager hårbørster. Her grer Eirín håret sitt med en hårbørste. Eirín synes det er veldig gøy.

Jeg har selv hatt langt hår sjæl, og kjente meg mye igjen i dette hårbørstesponsede innlegget om å gre og børste hår. Eirín er heldig som har et hårbørstesamarbeid. Jeg kjøpte min hårbørste på ICA i 2008. Her er den. 


Eilín er dessuten veldig morsom. Til de utrolig fine bildene som blir lagt ut kommer det ofte også små tekster der hun byr på seg selv. Som denne, fra innlegget "My Daily Fashion Fix" som handler om hvor enkelt det er å shoppe fra nettbutikken Sobazar. Der skriver hun følgende:

«Enda en ting jeg liker veldig godt med appen, er at jeg slipper å lete side ut og side inn på ulike nettbutikker for å finne noe jeg liker.» «Om jeg finner et plagg eller et produkt jeg liker, er det bare til å klikke det rett hjem - lett som bare det! Nesten litt farlig enkelt, spør du meg.. Haha!»

Hahahahaha :-D Eilín, du er kul!

Og når du minst venter et reklameinnlegg om bind og tamponger...







... så kommer det seffern et innlegg om bind og tamponger! Oh yeah, baby!

Og ikke nok med det, men ved å delta i konkurransen "#libresse_bestemor" kan du nemlig vinne en middag - MED BESTEMOREN DIN!!! WOW!!! Her har virkelig pr-systemet til Libresse gått inn i seg selv og oppfunnet årets reklamestunt. At ikke kampanje.com har skrevet om dette enda tyder ikke på noe annet enn inkompetanse fra deres side, og jeg vil herved avslutte abonnementet. Her er for øvrig mitt bidrag til konkurransen: (Legger ved alle bildene jeg klarte å finne på hjemmesiden, i håp om at det skal øke vinnersjansen!)

#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


#libresse_bestemor


Takk denne geniale muligheten, Eilín, til å spise middag med bestemoren min :-D Som takk vil jeg be mine egne lesere om å huske å stemme på deg i Vixen Blog Award-konkurransen, som er en konkurranse der toppbloggers fra hele landet konkurrerer om hvem som er flinkest til å ta bilder av seg selv i nye klær, anbefale leserne å kjøpe klærne, sminke seg, fikse håret, bruke best sjampoprodukter og lage de diggeste smoothiesene - og her er du rett og slett overlegen! Lykke til. Jeg håper du vinner et bloggekamera fra Canon. Det har du fortjent.



Om jeg skal kaste en terning på bloggen til Eilín Kristiansen, så må det bli seks. Utvilsomt. Hun har alt en toppblogg burde inneholde - både humor, gode reiseresonnomenter og fete konkurranser bidrar til å levere et svært positivt inntrykk av forfatteren som en ekstremt kul vanligperson med gode utsikter for å bli en fabelaktig revisor. Kanskje en av de beste.

Jeg digger deg, Eilín! Min drøm er å få bli bestevennen din. Klem, Halvor <3



Tips til bloggere det er verdt å ta en nærmere titt på kan videreformidles i kommentarfeltet. Gjerne noen som er skikkelig gode til å skrive om sminke, smoothies og reklamere for kule klær mens de tar bilder av seg selv og Starbucks-kaffe. EEELSK BLOGGEEEEEEN<3<3<33< VI BLOGEEEEESSS<3<3<33